– Vår hovedoppgave er å ta vare på lærlingene, og sørge for at lærlingene får full opplæring i henhold til lærerplanen, under læretiden deres på fire og et halvt år, sier Helge Andersen ivrig.
Han er lederen for Opplæringskontoret, og har en solid bakgrunn innen både pedagogikk og rørleggerfaget. Han startet opp som rørlegget, og ble faglig ansvarlig i rørleggerbedriften han arbeidet i, før han gikk over til læreryrket. De siste 18 årene har han arbeidet for at opplæringen ute hos rørleggerbedriftene skal fungere godt for lærlingene.
– Jeg har alltid vært interessert i ungdom og utdanning. Jeg trives utrolig godt her, fordi jeg treffer mange forskjellige og interessante mennesker. Her sitter du midt oppi reiret med alle bedriftene rundt deg, så jeg tror også det er en stor styrke at jeg har faget i bakhånd.
Opplæringskontoret tegner lærekontrakt med lærlingene og påtar seg ansvaret for at opplæringen skjer i henhold til Opplæringslova.
– Underveis tilbyr vi blant annet utvidet teoriundervisning, i tillegg til våtroms-, og sveisekurs for lærlingene, slik at de skal bli tryggere i faget, sier Andersen, og legger til:
– Når lærlingenes læretid en fullført, avlegges svenneprøven ved læringssenteret vårt på Kuben. Vi er opptatt av å gi lærlingene god oppfølging, så på Kuben tilbyr vi også perfeksjonskurs for lærlingene like før de skal avlegge svenneprøven, hvor de får øve seg i det de ikke er like trygge på.
Det er nå rundt 330 lærlinger som er i løpende kontrakter – og har fått læreplasser -gjennom Rørentreprenørenes opplæringskontor for Oslo og Omegn. Kontoret følger opp rørleggerlærlinger i Oslo, Asker, Bærum og Follo. De siste året har det kommet til 110 nye lærlinger bare i denne regionen, som ønsker å få hjelp til å skaffe seg lærlingplass.
– Vi pleier å si at om du har en god holdning, så har du læreplass-garanti, sier Andersen med et smil.
Underveis i løpet blir lærlingene fulgt opp av Opplæringskontoret hvert halvår, hvor de kan fortelle hvordan det går. De får også hjelp til å løse eventuelle floker som kan oppstå mellom lærlingen og bedriften. Andersen forteller at det stort sett går greit for lærlingene å få seg jobb etter læretiden, så lenge de møter opp på arbeidsplassen, gjør det de skal og oppfører seg ordentlig.
– Men, det er mange veier videre etter svenneprøven, og ikke alle ønsker å fortsette i lærebedriften. Noen velger å gå videre på ingeniørstudier. Det er utrolig mye spennende man kan gjøre med en rørleggerutdannelse i bunn, sier Andersen engasjert.
Han er opptatt av at yrket som rørlegger skal fremsnakkes når elever rekrutteres på skoler og messer.
– For oss er det viktig å fortelle ungdommene at rørleggeryrket er noe helt annet enn å stake bæsj. På messene trekker vi frem at dette er et teknisk fag, og dropper faktisk å ta med oss toalettet. Vi viser heller frem dusjen, og de ulike rørene vi arbeider med. Vi jobber med rør ned i ti millimeteres størrelse til rør i store dimensjoner.
Han trekker frem at fokuset på komfort og bademiljø, sammen med den grønne energibølgen som kom med varmepumpen, har bidratt til at flere har fått øynene opp for faget, og ikke minst: ser det i et nytt lys.
– Vi hadde blant annet en lærling inne som ville arbeide med å designe baderom, og som ønsket en teknisk utdannelse for å gjøre den estetiske jobben enda bedre.
Hvert år arrangeres også NM innenfor rør, hvor fem kandidater avlegger svenneprøven foran et publikum. Dette, sammen med et større fokus på å fremsnakke yrket, tror Andersen har bidratt til en økt pågang hos Opplæringskontoret.
– For noen kan det være negativt med en læretid på fire og et halvt år, men samtidig får de jo lønn underveis. Og det er heldigvis sluttsummen de ser på, forteller Andersen.
Tross tett oppfølging er strykprosenten på svenneprøven i dag på 24 prosent.
– Dette er et krevende fag som inneholder både vann, brannslukking og sprinkelanlegg. Det tar tid for noen å skjønne det tekniske. Det er ingen som klarer å bløffe om at de er rørleggere - det blir fort avslørt.
I dag er 40 prosent av lærlingene, som er tilknyttet Rørentreprenørenes opplæringskontor for Oslo og omegn, voksne. Blant dem er det lite fravær, fordi de har fått tid til å tenke over at det er rørleggere de ønsker å bli, mener Andersen.
– Vi opplever at mange tar allmennfag fordi de ønsker å være russ sammen med vennene sine, selv om de innerst inne har en drøm om å arbeide med et teknisk fag. Men etter et par år søker de seg til yrket, forteller han ivrig, og legger til:
– Vi hadde blant annet en som begynte hos oss som hadde vært flyver i noen år, men som ikke lenger orker å være bussjåfør i luften. Han ville gjøre noe mer praktisk. I dag driver han sitt eget håndverkerfirma, avslutter en engasjert Andersen.
