Hun kom til Norge fra Nederland i 1980, og utdannet seg innenfor det frivillige musikklivet og tok også musikkutdanning med vekt på særlig tilrettelegging for funksjonshemmede. Først jobbet hun ved kulturskolen i Halden, men etter hvert kom behovet for å videreutvikle seg.
– Jeg fant ut at jeg ville jobbe mer terapeutisk. Gestaltterapi tiltalte meg fordi det er en retning som ser hele mennesket. Både kropp, tanker og følelser spiller inn.
Etter endt utdannelse i 1997, jobbet hun regelmessig med klienter i noen år før hun tok en pause for å konsentrere seg om å være beredskapshjem for fosterbarn. Nå tar hun igjen imot klienter, og jobber hjemmefra.
– Som gestaltterapeut tar jeg ofte imot voksne, men også ungdommer og barn. Det er som regel mennesker som kjenner på at de ikke har det så bra i livet akkurat da. Livet har blitt for tungt, og det går ofte i retning av depressive følelser og tanker hvor en ikke ser noen løsning. Det kan være mennesker som sliter med angst uten å være klar over det. Det kan også være folk som gjennomgår en sorgprosess, enten på grunn av et dødsfall eller skilsmisse, for eksempel.
de Wit forteller at den første timen handler om å bli litt kjent med hverandre og å bygge opp tillit. Hun får vite litt om hva klienten sliter med, og vurderer selv om hun tror hun kan hjelpe. Om det passer for den enkelte, trekker hun gjerne inn musikkterapi i behandlingen. For noen kan det for eksempel være lettere å gi uttrykk for sinne ved å spille på en tromme i stedet for å snakke.
– Vi mennesker kan oppleve perioder i livet hvor alt virker tungt og meningsløst. Da trengs det kanskje en hjelpende hånd til å finne veien videre. Det er ingen skam å kontakte en terapeut hvis store eller små problemer føles uoverkommelige. Som gestaltterapeut sier man at vi mennesker har ansvar for eget liv og for de valgene man tar. Utfordringen er å oppdage hvordan disse valgene påvirker oss, og der kan jeg hjelpe ved å komme med innspill. Det er ikke min oppgave å tolke, men i stedet å støtte klienten og formidle at det er lov å kjenne på alle følelsene man har. Jeg kan også utfordre klienten, slik at nye valgmuligheter blir oppdaget. Jeg går ikke etter noen mal, men er opptatt av hva som skjer mellom oss i terapirommet. Det kan jeg bruke som redskap i å hjelpe og veilede klienten videre i sin prosess.
– Det handler kanskje ofte om å erkjenne og anerkjenne hvordan en virkelig har det. Og i tillegg å akseptere seg selv for den man er, sier de Wit avslutningsvis, og legger til at hun gjerne tar i mot flere klienter i tiden fremover.