171106 UD171106 UD0171106 UD1171106 UD2

Slik fikk de drømmehuset

Et tilfeldig møte i Nordlandshallen ga Monica Eriksen Lundbakk og Per Ståle Lundbakk drømmehuset. Nå er ekteparet i Bodø full av lovord om arkitekt Unni Furfjord ved Uno Design.

De har fått nøyaktig det huset de ønsket seg, samtidig som Unni Furfjord også tok den omfattende søknadsprosess med 28 nabovarsler. Men mest av alt setter de pris på en arkitekt og designer som har lyttet til dem. 


Akkurat det betyr mye, for uansett om du bygger stort eller lite, er det et enormt prosjekt for dem som bygger, forteller Monica. Ekteparet visste hvem Unni var, men selve møtet tilbake i 2011 var tilfeldig. Men de fortalte at de skulle bygge, og lurte på om hun ville være interessert i å designe huset for dem. Etter å ha gått gjennom deres ønsker og tanker om det nye hjemmet og fått frem hvordan de så for seg hvert enkelt rom, fikk hun frie tøyler til å tegne et utkast.


Familienlddundbakk


– Unni tok oss skikkelig på alvor, og hun har gjort en så flott jobb. Skal vi noen gang bygge på nytt igjen, kommer vi til å velge henne. Hun har tegnet vårt hus, og av og til har hun nok skjønt bedre enn oss selv hva vi ville ha. Hun har vært til å stole på under hele prosessen, og det vistes fra dag én at hun var engasjert i huset vårt, smiler Monica. 


Gjennomgangen og planleggingen i forkant har kanskje vært mer detaljert enn den de fleste byggherrer tar seg tid til: Monica beskrev alle funksjonene i huset, skisserte og fortalte hvilke rom hun ønsket seg større eller mindre og beskrev videre alle funksjonene i huset. Et hovedmål var en bolig med livsløpsstandard. Derfor skulle alt som de trenger, være på ett plan. Huset har fire soverom, hvor av ett skal være en leilighet. Dermed kan huset gjøres mindre når ungene flytter ut ved at deler av boligen leies ut. Videre skulle det være direkte adgang fra garasjen til huset, mest mulig vedlikeholdsfritt og gode uteplasser – det var bestillingen Unni fikk.


– Vi skrev ned i detalj, som for eksempel at det skulle være fryseskap på kjøkkenet, at vi ønsket så og så mye rom i inngangspartiet, og så videre. Vi beskrev rett og slett funksjonene i hvert enkelt rom i bygget, sier Monica.


171106 UD2


Mye tid ble brukt på planleggingen, og det bærer boligen preg av i dag: De stilfulle vindusflatene gir et åpent og lyst preg, men har også en viktig funksjon: Med vinduer som går helt ned til gulvet og ikke har vinduskarmer, har du begrenset støvflatene betraktelig. Og slik er det tenkt hele veien. Per er gammel elektriker. Han ønsket elektronisk styring på alt. 


– Tanken fra min side var at vi skulle ha det siste av elektronikk i boligen. Dessuten ønsket vi ikke vedfyring, men å ha gass som tilleggsoppvarming. I dag har vi to gasspeiser, en oppe og en nede. Men vi måtte grave etter jordvarme også siden gass ikke er godkjent som sekundær oppvarmingskilde, forteller han.


Ly uansett vindretning
Også når det gjelder utearealet, er det tenkt livsløpsstandard. Oppkjørselen har varmekabler. Dessuten har de speilvendt den kommende utleiedelen av boligen, slik at vinduet ikke er vendt mot deres uterom. Unni brukte mye tid på å gå og se seg rundt utenfor, forteller ekteparet.


Familienslundbaksk


– Og det er lagt ned mye arbeid i at dette skal være en uteplass hvor du finner ly uansett hvilken vindretning det er. Alle vet at det er mye vind i Bodø, men uansett hvordan det blåser, skal man kunne sitte her. Om vinteren er det jo østavind hele tiden. Da er det godt å ha le! Men nå kan hagemøblene stå ute hele året. Utvendig er det flis på veggene, for her trenger man hverken male eller beise. 


Med en omfattende søknadsprosess i forkant – hele 28 nabovarsler måtte sendes ut – har Unni vært delaktig under hele byggeprosessen. Monica og Per føler seg så godt ivaretatt med en arkitekt som har fulgt dem fra første dag og til ferdig bolig. Men samtidig har de kanskje vært ekstra gode bestillere, siden de hele tiden har visst hva de ville ha, smiler Monica. Selve huset er det et firma fra Litauen som har bygd. Sammen med ekteparet reiste Unni til Litauen, hvor de hadde fått tegningene på forhånd. Der tilbragte de en hel helg, plukket ut fliser og gjorde de siste forberedelsene. Slikt husker man når man har vært gjennom den omfattende prosessen det er med å bygge et hus. 


– Unni lyttet til oss – og gjorde det vi ønsket. Hun gjorde det slik at dette ble vårt hus. Mange designere ønsker kanskje at et nybygg skal være deres verk, men vi har fått oppleve at vi har stått i fokus. Og Unni har også vært en god mekler når vi to ikke har vært enig! ler Monica.

Les mer...

2017-09-27 14.30

mestertak2

Best på fremdrift: Denne taktekkerbedriften får til det umulige

Artikkel Mestertak AS er stolt av å være ditt foretrukne taktekkerfirma som betjener både bedrifter og private.
safeline4

Smart teknologi gjør dette til framtidens heis

Artikkel SafeLine har levert heisalarmsystemer siden 90-tallet, og er en stor aktør i Europa med over 350 000 installasjoner. Nå lanseres SafeLine LYRA – enheten som digitaliserer heistrafikken, forutser vedlikehold...

    Kontaktinformasjon

    vidaxl

    Fem måter å nyte mer tid utendørs

    Uansett hvor du bor, om det er i et hus med hage, en leilighet, eller en hybel, er det synd om du ikke utnytter sjansen til å tilbringe ekstra tid ute, spesielt i sommermånedene. Når solen er ute og temperaturen stiger, er det mange som liker å få litt frisk luft og naturlig D-vitamin. Men kanskje synes du det er vanskelig å forlate hjemmet av en eller annen grunn? Heldigvis er det ingen grunn til bekymring. Vi har samlet en liste over måter å lokke deg selv til å begi deg ut i den solfylte naturen.

    hytte

    Utnytt din gamle hyttes potensiale

    Hyttekulturen står sterkt i det norske samfunnet. Mange har hytter som har gått i arv gjennom generasjoner, og som med tiden trolig har blitt slitt og trenger oppussing. I dag bygges det nye hytter for fullt, og dessverre blir mange eldre hytter stående tomme eller revet ned for å bygge nytt. 

    compare-fibre-e5sTz361Jzg-unsplash

    Farvel til tradisjonell leksehjelp?

    Da foreldregenerasjonen var ung og selv gikk på skolen, var det vanlig at far eller mor måtte hjelpe med leksene etter skoletid. Dette har fungert i flere tiår, men kan også føre til sosiale ulikheter.

    Arkiv