192w619267532874

Et plantebasert liv - For dyrene, miljøet og helsen

Bransjemagasinet har gått i dybden på det vegetariske kostholdet og hvordan et plantebasert kosthold påvirker dyrene, vår helse og vårt klimaavtrykk her på jorda.

Vi har pratet med en engasjert og opplyst lege, som ikke er redd for å delta i offentlige debatter om plantebasert kost. På bloggen vegetarlegen.no, blogger Tanja Kalchenko om fordelene ved et vegetarisk kosthold, ut ifra et helhetsperspektiv der økologi, dyrevelferd og helse har sin selvfølgelige plass.


Helt siden medisinstudiet for mange år siden, har hun nemlig vært over gjennomsnittet interessert i vegetarisk og sunn mat.


– Jeg har alltid vært interessert i kostholdets muligheter til å forebygge sykdom. Forebygging er mye mer kostnadseffektivt enn operasjoner, diverse intervensjoner og medisiner – både for individet og samfunnet.



Kjemper for sin sak

Med sin lange og respekterte medisinskfaglige bakgrunn som overlege og spesialist i medisinsk radiologi, opplever «vegetarlegen» Tanja likevel noen ganger å ikke bli tatt seriøst.


Siden gårdsdrift, melkekyr, slaktedyr og verpehøns er en essensiell del av nordmenns levevaner - som det jo har vært i veldig mange år, skaper det fort blest når en lege utfordrer hypotesen om at mennesker trenger kjøtt og melk for å leve, og hevder at barn og voksne lever et sunnere – til og med et lengre liv - uten animalske produkter i kosten.


– Da sier jeg at det er mye farligere å gi barna pølser, salami og annet kjøttpålegg enn et par kosttilskudd, fordi både WHO og verdens ledende kreftforskere fraråder å spise bearbeidet kjøtt grunnet kreftrisiko i tykktarm, utdyper Tanja.

Sammen med ernæringsfysiologer som deler hennes interesse for et helt plantebasert kosthold, dannet Tanja i 2013 foreningen HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold. Ved det tidspunktet var det mange som stusset, forteller Tanja til Bransjemagasinet.


– Da jeg var på julebord for fire år siden og fortalte at jeg var med i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold, ble det mye latter og spøk: Skal dere spise potteplanter? Hva for noe? Ler hun og fortsetter:


– I dag er det annerledes. Alle; fra tidligere lavkarbo-forkjempere til Helsedirektoratet, bruker begrepet plantebasert, og fremmer et hovedsakelig plantebasert kosthold som sunt.



Ville ikke lenger være en del av industrien

Det er ikke utelukkende fordi at et vegetarisk kosthold er sunt, at Tanja for ti år siden valgte å bli veganer. Da hun ble bevisst på kyllingenes korte liv, grisenes dårlige leveforhold og melkekyrne som tilbringer sine liv hovedsakelig innendørs, valgte hun å legge om kostholdet helt.


– Det føltes ikke riktig å være en del av denne industrien. Selv om mye drives i tråd med regelverk, så betyr det lite fordi selve regelverket ikke ivaretar dyrenes behov godt nok. Jeg tror neppe at det finnes kjæledyreiere som hadde ønsket at deres valp eller kattunge levde på betonggulv, i binge hele livet, mener Tanja.


Hun fordypet seg deretter i faglitteratur, og lærte seg at kroppen får det den behøver gjennom plantebasert kost og noen få kosttilskudd. 

 

Mat som medisin

– Etter hvert fant jeg ut at et kosthold uten mat fra dyr også kunne gi flere helsefordeler. Jeg jobber på sykehus og ser mange syke, lidende og døende pasienter. Jeg vet at et sunt kosthold eller livsstil ikke er en 100 prosent garanti for å unngå sykdom, samtidig vet jeg at mange liv kunne vært spart hvis befolkningen som helhet hadde spist sunnere.


Hva skjer så i kroppen når man slutter å spise kjøtt? Som lege er Tanja godt opplyst om alle prosessene som skjer. Det er ikke en myte at mat noen ganger fungerer som medisin.


– Det er mange gode grunner til å kutte ned på kjøtt og meieriprodukter og isteden spise mer grønnsaker, bønner, nøtter og frukt. Mitt hovedargument er helse – både på individnivå og spesielt på befolkningsnivå. Plantebasert kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler og bør være førstevalget for alle som vil spise sunt, forteller hun. 


Tanja ramser opp fordeler som bedret fordøyelse og mindre risiko for livsstilssykdommer som fedme, høyt kolesterol, kreft og hjerte- og karsykdommer. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet tar usunt kosthold flere liv enn tobakk.


Viktig med kosttilskudd

Fagfolk er uenige i om man virkelig får i seg det man trenger kun ved å innta planter. Vegetarlegen Tanja presiserer at man med et riktig sammensatt vegetarisk kosthold og de rette kosttilskuddene, med all rett kan senke skuldrene.


– Så er det mange som sier at «veganere må jo ta tilskudd! Det betyr at vegansk kosthold er mangelfullt. Mat er mye bedre enn tilskudd». Da sier jeg at nordmenn har brukt kosttilskudd i generasjoner – tran.


– Mange har en oppfatning om at fisk er en veldig viktig del av et sunt kosthold. Kan man få i seg omega-3 på andre måter?


– Man kan få i seg omega-3 i form av algeoljer, altså kosttilskudd. Dette er samme omega-3 man får i seg med fisk. Alger dyrkes i lukkede bassenger på land, og det er ingen miljøgifter i algeolje-tilskudd. Dette i motsetning til fisk, der det er miljøgifter. Noen sier at det er ikke så farlig, mens andre sier at det kan være farlig for unge kvinner som kan bli gravide, og for deres barn. Noen norske fagmiljøer har fremmet bekymring for at mengden miljøgifter i barnas kosthold er helseskadelig høyt, forteller overlegen.



Kjøttproduksjon en klimaversting

Kampen mot klimaforandringene er en evigvarende kamp som utvilsomt vil pågå i flere år fremover. Klimaaktivisten Greta Thunberg sverger selv til et vegansk kosthold, og mener at ett av målene mot en mer bærekraftig planet er å spise mindre kjøtt. På samme side står Gunhild Stordalen. For uansett om du bytter ut biffmiddagen mot en vegetarisk rett av helse- klima- eller dyrevelferdsmessige grunner, så utgjør valget ditt en forskjell. Det viktigste er derimot å ta informerte valg.

Regjeringens jordvernstrategi sier kanskje sitt om kjøttproduksjonens påvirkning på klimaet:


«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar. Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»


– Å dyrke plantekost som menneskemat er en mye mer areal- og ressurseffektiv bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord samt lavere klimagassutslipp, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon, fastslår Tanja.


Tekst: Silje Dahl Osnes
Les mer...

2019-10-10 10:15

195002w5

Med boligstyling kan du få enda mer for boligen din

Artikkel Med enkle interiørgrep kan du få enda mer for boligen din ved et salg. LivingVilla boligstyling har spesialisert seg på å fremheve det unike ved enhver bolig.
194020w8

Hemmeligheten bak et varig kjøkken

Artikkel Kjøper du et masseprodusert kjøkken, er risikoen stor for at du blir skuffet over kvaliteten. Lokalkjente Hamar Kjøkkensenter, leverer isteden kvalitet på første forsøk.
    193w2

    Hytteliv på svenskekysten

    Idylliske Bohuslän lokker mange sol- og badelystne nordmenn over svenskegrensa – sommer etter sommer. Bransjemagasinet har pratet med to erfarne feriehus-meglere, som forteller at de stadig får henvendelser fra kjøpelystne nordmenn.

    67532874

    Et plantebasert liv: For dyrene, miljøet og helsen

    Bransjemagasinet har gått i dybden på det vegetariske kostholdet og hvordan et plantebasert kosthold påvirker dyrene, vår helse og vårt klimaavtrykk her på jorda.

    Arkiv