bodahl-johansen1bodahl-johansen2bodahl-johansen3bodahl-johansen4bodahl-johansen5bodahl-johansen6bodahl-johansen7bodahl-johansen8øra dekkhotelløre repråbekken dekkhotellråbekken omleggråbekken resepsjon

Har du hørt om den miljøvennlige metoden som forvandler dine slitte dekk til nye?

Lange tradisjoner: Hundreåringen Bodahl-Johansen AS har drevet med dekk siden 1922, og fortsetter sin tradisjonsrike reise i 2022 med å gi nytt liv til gamle og slitte dekk.

Familiebedriften Bodahl-Johansen AS har noe som veldig få norske bedrifter har; de har en historie som strekker seg hele 100 år tilbake i tid. De har også en framtid som fortsatt er like lys og lovende som i 1929. Da kjøpte nemlig bestefaren til daglig leder Erik Bodahl-Johansen en regummieringsmaskin, for å starte med reparasjon og regummiering av dekk i stor skala.


– I 1922 fantes det ikke så mange biler, og det var nesten utenkelig at man kunne leve av dekk! Bodahl-Johansen reparerte derfor mer enn de solgte, noe som man etter hvert utviklet. Vi startet med regummiering i 1932, og det er egentlig veldig tidlig, forteller Erik om hvordan familiebedriften formet seg.



Gammelt blir nytt
Historien sier at det var få biler på veiene i Norge, og at de bilene som fantes stort sett kjørte på sommeren fordi dekkene ikke egnet seg til vinterkjøring. I tillegg var det tøffe tider på 30-tallet og under andre verdenskrig. Det lille dekkfirmaet ble nødt til å reparere gummistøvler og annet, men de solgte også biler og reparerte dekk. Etter hvert som tidene forandret seg, kunne Bodahl-Johansen igjen satse på det de opprinnelig startet med; nemlig regummiering og forsterkning av slitte og ødelagte dekk.


– Bestefaren min var stor på å lage innlegg og reparasjonsmateriell, og når dekkene ble kjørt i stykker eller fikk punktering, så la man en forsterkning inni dekkene som skulle holde på dekkene. Dette laget han i stort monn og solgte både i Norge og eksporterte til utlandet, forteller Erik.


Eriks far overtok tidlig driften av firmaet, og selv ble Erik nærmest født og oppvokst i familiebedriften, som han ble en del av på heltid i 1990. Siden den gang har Bodahl-Johansen vokst seg enda større, og i dag har de syv dekkverksted: i Fredrikstad, Mysen, Ski, Rakkestad, Halden og Svinesund, pluss fabrikken her i Fredrikstad.



Stor miljøgevinst
Bodahl-Johansen tilbyr per i dag regummiering av dekk til busser og lastebiler, i tillegg til salg av nye dekk til personbiler, lastebiler og nær sagt alt som går på hjul, i egne butikker.


– Vi har blitt en betydelig aktør i Østfold, og ikke minst har Dekkhotell utviklet seg til å bli et viktig tilbud på alle våre avdelinger.



– Per i dag regummieres det ikke dekk til personbiler, siden det har blitt billigere å produsere helt nye dekk i Kina. Men vi er ikke fremmede for at det kanskje kan komme tilbake igjen. Nå er dekkene på personbiler og SUVer blitt mye større, slik at det igjen kan bli lønnsomt både økonomisk og miljømessig, forklarer Erik.


Han forteller videre at miljøgevinsten er stor ved at man tar vare på stammen til dekkene, og at man også kan spare mye penger på å regummiere dekkene fremfor å bytte dem ut mot nye.



– Det er morsomt å tenke på det grønne skiftet og det miljøfokuset vi har nå, når vi allerede for nesten 100 år siden tok gamle dekk og regummierte dem for at de skulle kjøre enda et liv, smiler Erik stolt.


På 90-tallet bygget Bodahl-Johansen en ny fabrikk for regummiering. De gikk fra å være en mindre produksjonsbedrift til å bli en storindustri. Det gjorde bedriften bedre rustet til å produsere flottere dekk av enda bedre kvalitet med en mer moderne produksjonslinje.



– I dag er kvaliteten på regummierte dekk blitt kjempegod, og helt på samme nivå med nye dekk. Bra kvalitet er en forutsetning, men det viktigste er at vi alle har blitt veldig opptatt av å ta vare på ressursene våre, og bruke innsatsfaktorene mye mer. Når man lager et nytt dekk, lages det av stål og gummikomponenter – ikke minst olje og sot. Mens når vi regummierer, legger vi «bare» en ny slitebane på toppen, slik at vi kan bruke hele stammen igjen og igjen, forklarer Erik.



Enda bedre kvalitet
Erik fremhever videre hvor viktig og bra miljøperspektivet ved regummiering av dekk er for samfunnet. Man slipper rett og slett å kaste dekket før man har brukt det to til tre ganger. Et dekk kan nemlig resirkuleres flere ganger, og Erik spår at regummiering bare vil bli mer og mer aktuelt i tiden som kommer.


– For å fremstille et nytt lastebildekk trengs det cirka 83 liter olje, men for å lage et tilsvarende dekk som er regummiert, så trenger man 27 liter! Det gjør at det er bærekraftig å drive med det, noe som vi har vært klar over og promotert i mange år. Forskjellen er at nå har kvaliteten blitt enda bedre, slik at man kan likestille det med nye dekk. Det er veldig viktig, for vi kan ikke være miljøvennlige om produktet ikke fungerer, fastslår Erik avslutningsvis.




Les mer...

2022-09-01 13.00

wimpel1

Effektivt produkt eliminerer kaldtrekk fra vinduer

Artikkel Wimpel er forhandler for Eltra AS - en varmelistprodusent som har utviklet kompakte varmelister som effektivt tar kaldraset fra vinduer i næringsbygg og private boliger. – Varmelistene stopper kaldraset...
safeline4

Smart teknologi gjør dette til framtidens heis

Artikkel SafeLine har levert heisalarmsystemer siden 90-tallet, og er en stor aktør i Europa med over 350 000 installasjoner. Nå lanseres SafeLine LYRA – enheten som digitaliserer heistrafikken, forutser vedlikehold...
Til hjemmesiden

    Kontaktinformasjon

    national-cancer-institute-NFvdKIhxYlU-unsplash

    Å jobbe som vikar

    Å jobbe som vikar via et vikarbyrå i Norge har mange fordeler, men det kan også være svært gunstig for en bedrift å innleie fra bemanningsforetak.

    sigmund-eTgMFFzroGc-unsplash

    Digitale møter: Tips for nybegynnere

    Sagt ja til å holde dine første digitale møter? Tips om hvilken plattform, tekniske problemer & møteagenda finner du her.

    compare-fibre-e5sTz361Jzg-unsplash

    Farvel til tradisjonell leksehjelp?

    Da foreldregenerasjonen var ung og selv gikk på skolen, var det vanlig at far eller mor måtte hjelpe med leksene etter skoletid. Dette har fungert i flere tiår, men kan også føre til sosiale ulikheter.

    Arkiv