haartaphaartap2

Har du blitt tynn i håret? Dette bør du vite om hårtap

Å miste håret kan være belastende for selvfølelsen, og det kan være mange grunner til hårtapet. Heldigvis finnes det flere løsninger på problemet.

Håret er en viktig del av identiteten vår, og de fleste av oss skulle helst hatt tykt og sunt hår hele livet. Derfor er det vondt å se at stadig mer hår forsvinner ned i sluket eller at vikene blir mer og mer fremtredende.


Skandinavisk Hårinstitutt er en klinikk i Oslo som er eksperter på hårtap og hårtransplantasjon. Her kan du lese om noen av de vanligste grunnene til at man mister håret, og hvilke løsninger som finnes.


Arvelig hårtap hos menn

Arvelig hårtap hos menn (androgen alopesi) er veldig normalt, og de fleste menn mister store deler av håret med alderen. Hårtapet begynner som regel tidligere enn hos kvinner, men akkurat når det starter er individuelt.


Hos enkelte begynner hårtapet allerede i 20-årene, mens andre er heldige og opplever ikke hårtap før de er i 50-årene. Det arvelige hårtapet kobles til forhøyede nivåer av hormonet dihydrotestosteron (DHT).


Både kvinner og menn kan også miste hår på grunn av andre faktorer som stress, sykdom og overdreven styling av håret. Dette kommer vi tilbake til lenger ned i artikkelen.


Hvem arver man hårtapet fra?

Det blir ofte sagt at man kan forutsi hvordan man kommer til å eldes ved å se på foreldrene sine. Men hvilken av foreldrene dine bør du se på for å se om du kommer til å miste håret i ung alder?


Tidligere ble det anslått at det var morssiden av familien som hadde «skylden» for hårtapet. Nyere forskning har imidlertid vist at dette ikke nødvendigvis stemmer. Årsakene til arvelig hårtap er komplisert, og kan stamme fra begge foreldrenes side av familien.



Hårtap hos kvinner kan komme av flere årsaker

Mange kvinner opplever også å miste håret med alderen, men dette skjer som regel senere enn hos menn, og ofte i forbindelse med overgangsalderen. Hårtap hos kvinner er ofte mer diffust enn hos menn. Man kan for eksempel oppleve at hestehalen blir tynnere eller at man mister hår på toppen av hodet.


Som nevnt kan dette komme av aldring, men det kan også komme av: 


Stress og psykiske påkjenninger

Når man går gjennom spesielt belastende perioder i livet, kan en oppleve å miste mer hår enn vanlig. Dette kan også skje hvis man har en spiseforstyrrelse, går på en streng diett eller er underernært. Håret vokser vanligvis tilbake med tiden, men det kan uansett oppleves skremmende å miste betydelige mengder hår.

Sykdommen Alopecia

Alopecia areata er en sykdom som forårsaker flekkvist hårtap. Hårtapet skjer fordi det oppstår betennelse i huden som medfører at hårene mister festet og faller av. Håret vokser som oftest tilbake etter 6-12 måneder, men noen opplever at enkelte områder av hodet forblir hårløse. Da kan man vurdere løsninger som gir varige resultater, som for eksempel hårtransplantasjon.

I forbindelse med fødsel

Mange opplever økt hårvekst under graviditeten, mens etter fødselen er det vanlig å miste hår. Dette kommer av de hormonelle endringene som skjer under graviditeten. Håret normaliserer seg som regel etter omtrent et år.

Etter kjemiske behandlinger

Kjemisk behandling, som for eksempel bleking og striping, gjør hårstråene svakere. Dette gjør at de brekker lettere og man mister mer hår enn normalt. Varmeverktøy som hårføner og rettetang skader også håret.

Hormonelle forandringer

I likhet med menn, opplever mange kvinner å miste håret på grunn av hormonelle årsaker. I overgangsalderen skjer det store hormonelle forandringer i kroppen, noe som får mange kvinner til å miste mer hår.


Hårtransplantasjon – en varig behandling av hårtap

Heldigvis finnes det mange løsninger som kan gi deg håret tilbake. Hvis du lider av en form for hårtap der håret ikke kommer til å vokse ut igjen, kan hårtransplantasjon være en god løsning.


Skandinavisk Hårinstitutt har lengst erfaring i Norge med hårtransplantasjon. Legene på denne klinikken har utført over 10.000 hårtransplantasjoner siden 1995 – dette er mer enn noen andre i landet.


Bestill konsultasjon hos Skandinavisk Hårinstitutt

På den første konsultasjonen vil du bli møtt av den erfarne hudlegen Dr. Martin Enger.


Han kan foreta en fullstendig trikologisk undersøkelse av din hodebunn og se om du egner deg for en hårtransplantasjon. Klinikken tilbyr også medisinsk behandling av hårtap. Hvilken behandling som passer best for deg, vil du få vite mer om under konsultasjonen.


Skandinavisk Hårinstitutt holder til i vakre lokaler sentralt på Frogner i Oslo. Hvis du lurer på om hårtransplantasjon kan være en god løsning for deg, så bestill en konsultasjon i dag.

Les mer...

2022-01-01 15.00

cody3

Cody utvikler løsninger til industrien – tar din idé fra tanke til produksjon

Artikkel Engineeringfirmaet Cody AS fra Skien, utvikler spesialtilpasset produksjonsutstyr, og kan skilte med høyteknologiske løsninger innen automasjon, robotteknologi og digitale styringssystemer – med spisskompetanse...
bergenprohousing4

Overnattingsløsninger til kort- og langtidsprosjekter i Bergen skaper fornøyde ansatte

Artikkel Bergen Prohousing AS, tilbyr komfortable og fullt møblerte overnattingsleiligheter av god kvalitet, for ansatte som reiser mye og jobber i Bergen. Uansett om man ønsker å bo på hotell, i en leilighet eller...
    national-cancer-institute-NFvdKIhxYlU-unsplash

    Å jobbe som vikar

    Å jobbe som vikar via et vikarbyrå i Norge har mange fordeler, men det kan også være svært gunstig for en bedrift å innleie fra bemanningsforetak.

    hellofresh

    Hvordan skape mer hygge på kjøkkenet

    For mange er matlaging bare en av hverdagens plikter, en ndvendighet som nesten går på autopilot. Brødskiver smøres, poteter koker og oppvasken går, alt uten at du tar deg mye tid til å tenke over det. Kjøkkenet er gjerne ikke det første rommet du forbinder med hygge og kos, men vi mener det burde være det.

    compare-fibre-e5sTz361Jzg-unsplash

    Farvel til tradisjonell leksehjelp?

    Da foreldregenerasjonen var ung og selv gikk på skolen, var det vanlig at far eller mor måtte hjelpe med leksene etter skoletid. Dette har fungert i flere tiår, men kan også føre til sosiale ulikheter.

    Arkiv