194019w1194019w5194019w4194019w3sissel2

Derfor bør du gå i sømmene på skjønnhetsklinikken før du legger deg på behandlingsbenken

Bransjemagasinet er på besøk hos Medisinsk Hudklinikk AS i Hamar; én av ytterst få medisinske klinikker med lang kompetanse og topp profesjonalitet.

Vi starter med en presentasjon av Sissel Busch; restylaneinstruktør og innehaver av klinikken. Sissel Busch var en såkalt Ullevål-søster på 80-tallet. Sykepleierstillingen ved Ullevål Sykehus, passet den ydmyke Busch godt, selv om hun selv følte at hun ikke strakk helt til i forhold til alle pasientene som hun så gjerne ville gi litt ekstra omtanke og oppmerksomhet. Etter litt tid startet hun i legemiddelindustrien og ble produktsjef for HIV-medisin. Der ble hun i nesten 15 år.


Helomvendingen
– Det var en krevende jobb, så da vi fikk barn nummer tre og fire på 11 måneder, tenkte jeg at «nei, nå sier jeg opp jobben min!»


Da barna hennes ble så store at de kunne begynne i barnehagen, banket Busch på døren til medisinsk avdeling ved Hamar sykehus. Siden en ressurs som Busch bare en sjelden gang kommer rekende på ei fjøl, fikk hun spørsmål om hun kunne begynne allerede neste dag.


– Dette var rett før jul, så jeg tenkte bare «guri malla!» Men jeg måtte jo si ja, sier hun muntert. 


Som assisterende avdelingssykepleier ved Hamar sykehus, savnet Busch fortsatt å ha bedre tid til pasientene, i et stadig mer stressende sykehusmiljø.


– Jeg syntes det var så fryktelig frustrerende, og da fant jeg ut at jeg ville gjøre noe annet. Jeg hadde tenkt ut tre alternativer, for jeg er litt kreativ av meg, ler hun.



Null i startkapital
Busch endte opp med å velge det tøffeste valget; å starte for seg selv. Hun startet en medisinsk hudklinikk i 2005, med så godt som nullkroner i startkapital, en brukt behandlingsbenk, et gratis skrivebord og et par esker med botox og restylane. 


– Og så fikk jeg leie meg inn hos en hudpleiesalong for 2000 kroner i måneden. Og sånn startet jeg, da!


Hudbehandlingene Busch kunne tilby ved sin salong, var ifølge henne selv en slags mellomting mellom hudpleier og hudlege. Dersom du trengte noe mer enn bare en vanlig hudpleie, men ikke fullt så mye som en hudlege kan tilby, da var hennes klinikk den rette plassen for deg.


– Den gang fantes det ikke kosmetiske hudklinikker så mange steder, da måtte du enten til Trondheim eller Oslo - eller så var det meg. Bransjen har jo eksplodert på disse 15 årene, og det har vært en morsom reise, minnes hun og smiler. 


Skjønnhetsbransjens bakside

Vi har alle sett dem. Skjønnhetsklinikker som til stadighet dukker opp ved gatehjørner eller innlosjert i samme lokale som frisørsalonger. Felles for mange av disse klinikkene er at de drives av uerfarne eller useriøse aktører, og at de som regel alltid legges ned etter kort tid.


– Jeg har hele tiden tenkt at jeg må gjøre det ordentlig, ha de beste produktene og de beste maskinene, kurse meg opp, være på topp og være seriøs. Det gjør at jeg har overlevd alle disse årene, og vi er i dag ansett som en stor og seriøs klinikk med lang erfaring, forteller Busch, som jevnlig holder kurs i injeksjonsteknikker for leger og sykepleiere. 



Og risikoene er mange dersom du går til en uerfaren salong og får injiseringer. Den erfarne restylaneinstruktøren vet altfor godt hva som kan gå galt. Den populære filler-behandlingen er nemlig ikke regnet for å være et legemiddel, og Busch påpeker at man i praksis kan være bussjåfør og injisere fillere.


– Det må folk være klar over. Stort, stygt eller skjevt er én ting, men man har en masse blodkar i ansiktet og leppene. Innimellom kan blodtilførselen stoppes, og da må man handle raskt. En erfaren behandler som har legemidler i kjøleskapet, kan behandle det raskt, men hvis du går til en frisør som har tilbud på billige lepper og som ikke har erfaring eller legemidler, da kan det gå skikkelig galt.


Skreddersydde behandlinger
Etter å ha flyttet til stadig større lokaler og utvidet med mer personell, holder Medisinsk Hudklinikk i dag til i et renovert bygg i Hamar, som tidligere huset en tannklinikk. Busch har knyttet til seg en gjeng erfarne fagfolk, og samarbeider både med leger og plastikkirurger. Klinikken tilbyr konsultasjon og operasjoner i samarbeid med plastikkirurg, og ofte utføres kun selve konsultasjonen her mens operasjonen skjer i Oslo hos plastikkirurg. Utmerkende for Busch og hennes behandlinger ved klinikken, er de dyptgående hudbehandlingene. Her benytter hun seg ofte av skreddersydde kombinasjonsbehandlinger for å forbedre huden, ved å kombinere laser med peeling, dermapen og mesoterapi. 


– Glød i huden er viktig. Man ser sunnere ut hvis huden er sunn, frisk og har en fin glød. Da tenker man ikke så mye over rynkene heller, fastslår hun med et smil. For dem som likevel vil behandle rynkene sine eller tilføre volum i ansiktet, kan behandlinger med restylane eller botox være midt i blinken. Medisinsk Hudklinikk har også de beste laserne på markedet, og tilbyr en rå hårfjerning som ødelegger hårsekkene og eliminerer hårveksten etter kun noen få behandlinger.


 – Og så har vi «coolsculpting», for dem som ikke ønsker å benytte seg av kirurgi for å kvitte seg med uønsket fett på lokale områder. Det skjer ved hjelp av en maskin som suger valken inn i et håndtak, der fettet kommer ned til en så lav temperatur at fettcellene dør, forklarer hun. 


Coolsculpting-behandlingen er blitt en stor farsott i USA, og har på kort tid rukket å bli en stor snakkis i våre naboland. Busch ser at de aller fleste pasientene blir godt fornøyd etter behandlingen, og kommer gjerne tilbake.


Elsker jobben sin
Selv om Busch bruker ti til tolv timer på jobb hver eneste dag – er hun fortsatt like engasjert og positiv. Forstående nok hadde hun gjerne ønsket litt mer tid og overskudd til familien, for det er mye ansvar som hviler på hennes skuldre. 


– Jeg må alltid sørge for at klinikken er på topp og at vi har det beste. Pasientene er mer kresne, og de forventer å få et resultat, sier hun og tenker seg om et lite sekund. 


– Men jeg elsker jo jobben min, og det er kjempeviktig!

Les mer...

2019-10-09 11.30

båtformidling8

Veileder deg i bruktbåt-jungelen: Slik finner du den perfekte båten

Artikkel Enten du skal kjøpe din første båt, eller er en erfaren båteier som ønsker å oppgradere til en større cabincruiser, kan Båtformidling AS gi deg råd på veien til den perfekte båten!
thujakongen5

De vanligste feilene du bør unngå for en vakker thujahekk

Artikkel Visste du at thujaplanter trives best i barkmull og at de skal vannes ut ifra individuelle behov? Hos Thujakongen på Råholt, får du friske og flotte thujaer, og ikke minst den profesjonelle veiledningen...
Hjemmeside

    Kontaktinformasjon

    sport24

    Faktorer å tenke på ved valg av treningsklær

    Liker du å trene, men hater klærne du må ha på deg? Vel, du er ikke alene. Mange mennesker føler det slik. Derfor prøver sportsklærfirmaer alltid å komme opp med nye og innovative måter å gjøre klærne deres mer komfortable på.

    article1

    Beste stedene å campe i Norge

    Norge er et campingparadis, med sitt dramatiske landskap og overflod av campingmuligheter. Enten du leter etter en avsidesliggende campingplass ved sjøen eller på fjellet, har vi dekket deg.

    Picture1

    Hvilke typer stomi finnes? Få gode råd om stomiutstyr her!

    I Norge lever mange med stomi. Les om de 3 vanligste typene stomi: colostomi, ileostomi og urostomi.

    hellofresh

    Hvordan skape mer hygge på kjøkkenet

    For mange er matlaging bare en av hverdagens plikter, en ndvendighet som nesten går på autopilot. Brødskiver smøres, poteter koker og oppvasken går, alt uten at du tar deg mye tid til å tenke over det. Kjøkkenet er gjerne ikke det første rommet du forbinder med hygge og kos, men vi mener det burde være det.

    93909511-f1e9-468e-bcc8-216c5ed2a48ehttps-__unsplash.com_photos_3XQI4AjG36c

    Hvem har ansvaret for brannsikkerheten i borettslag og sameier?

    Ansvaret for brannsikkerheten i et borettslag eller sameie er delt mellom eieren av bygget og styret. Men beboere har også et ansvar. Her kan du lese mer.

    compare-fibre-e5sTz361Jzg-unsplash

    Farvel til tradisjonell leksehjelp?

    Da foreldregenerasjonen var ung og selv gikk på skolen, var det vanlig at far eller mor måtte hjelpe med leksene etter skoletid. Dette har fungert i flere tiår, men kan også føre til sosiale ulikheter.

    Arkiv