192015w1192015w3192015w4192015w2

Miljøredningen: Sirkulær økonomi gjennom metallgjenvinning

Fredrikstadbedriften Stene Stål Gjenvinning er en stor bidragsyter når det kommer til å ta vare på våre eksisterende ressurser gjennom å blåse nytt liv i jernskrap og metaller.

Mens klimakvoter, sirkulær økonomi og Co2-utslipp er på alles lepper nå om dagen, har Stene Stål Gjenvinning stått på naturens side med gjenvinning og gjenbruk av jernskrap og metaller helt siden 1928.


– Vi kan ikke kaste så mye som vi gjorde på 70- og 80-tallet. Nå er det nye tider; alt skal gjenbrukes på nytt og gjenvinnes. Sirkulær økonomi er vel et moderne uttrykk for det, forklarer tredje generasjon skraphandler i familiebedriften Stene Stål Gjenvinning, Øyvind Stene.


Et evig kretsløp

Stene Stål Gjenvinning ble kåret til årets bedrift i 2018. Gjennom 90 år har familien Stene blåst nytt liv i gamle gjenstander, og vokst gjennom årenes løp. Med 70 ansatte fordelt på en rekke eide og deleide selskaper som Hafsil, Nor Serv Recycling, Metallco Kabel og Metallco Stene, flere avdelinger og et holdingselskap, havner de på 520 millioner kroner i omsetning totalt sett.


– Jern og metaller kan brukes igjen i det evinnelige. Gjenvinning av jernskrap og metaller er et evig kretsløp, der den siste prosessen med nedsmelting blir gjentatt hele tiden. Armeringsnett kan bli en Jøtul-ovn, en Jøtul-ovn kan bli til en jernbaneskinne, og en jernbaneskinne kan bli til et kumlokk. Én meter jernbaneskinne kan i teorien smeltes og valses opp én meter igjen uten at du ødelegger den. Det er det unike med jernet, utdyper han.


– Av ett tonn gjenvunnet jern sparer du rundt 1,0-1,3 tonn Co2, og av aluminium sparer du 10 tonn, og kobber 20 tonn.


– Det er store og spennende tall!


– Ja, det er jo det! Svarer Stene engasjert.


Ekspertise, miljøansvar og samarbeid

Den 20. august 1998 ble Stene Stål Gjenvinning AS Norges første gjenvinningsbedrift som en ISO 14001-sertifisert bedrift. I dag er en slik sertifisering sett på som en selvfølge og et absolutt krav for å jobbe i denne bransjen, og for å bruke ordene til Stene, så sier det en del om ekspertise, miljøansvar og samarbeid med andre aktører.


Om vi går 90 år tilbake i tid til 1928, så var det en gang en byggmester, alt-mulig-mann og skraphandler, som gjorde business av å ta ned eksisterende bygg for så å sette dem opp igjen. Denne mannen var altså Øyvind Stenes farfar. Stenes far og onkler kom tidlig inn i skraphandelbedriften, og videreutviklet driften stegvis opp gjennom årene.


Så kom generasjonsskiftet i 2001, da Øyvind Stene og hans søskenbarn overtok Stene-familiens store livsverk. I dag drives Stene Stål Gjenvinning av Øyvind Stene, hans bror Thor Henning og søskenbarnet Agnar.



– Hva bør man vite før man kommer til dere?


– Folk skal forstå at dette er et mottak; alt må gjennom en første sortering, og alt blir målt og scannet. Hvilken maling er det - er det bly-, sink- eller titanmaling? Krom, nikkel eller mangan i jernet?


Med andre ord er Stene Stål Gjenvinning spesialister på støpeindustrien. Stene forteller oss at alle norskproduserte Jøtul-ovner produseres av nettopp jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning. En annen trofast kunde som får nytt av gammelt, er Kronos Titan – produsenten av titan pigmenter som skaper hvit fargen.


– Når vi leverer jernskrap til Kronos Titan, så leverer vi det reneste. Det skal være det laveste som mulig på bestanddeler; det vil si ingen krom, nikkel eller bly. Jernsulfat som før gikk ut i Glomma, er også et salgsprodukt i dag. Det er et produkt som renser kloakk og slam, og istedenfor at det kastes, skal det ut på jordene til bonden for å erstatte kunstgjødsel. Da kan du ikke ha tungmetaller der det skal gro mat.


– Skrap er ikke bare skrap. Det er en samfunnsnyttig og god ressurs! Skrap fra en bedrift blir en råvare for oss som jobber i en annen bedrift, sier han med et smil.


En investering for neste generasjon

Ansatte i Stene Stål Gjenvinning har dessuten verv i flere bransjeforeninger. Stene Stål Gjenvinning var med på å stifte Norsk senter for sirkulær økonomi. I tillegg er han svært opptatt av å gi tilbake til lokalsamfunnet gjennom å støtte Fredrikstads kultur- idrett- og næringsliv.


– Selv om idretten i Fredrikstad ikke går så bra om dagen, så bidrar vi i hvert fall, ler han spøkefullt.


Helt til slutt viser Stene oss en enkel plakat med en gammel regle fra 1700-tallet. Hvem som har skrevet den er uvisst, men hvem det nå enn var, så var det en som var imponerende forut for sin tid:


«Filler gir papir, papir gir penger, penger gir banker, banker gir lån, lån gir tiggere, tigger gir filler».


– Det er jo det som er sirkulær økonomi; en investering for neste generasjon! Det hjelper mye når alle gjør litt, avslutter han tankefullt.


Les mer...

2019-04-11 09.15

dynamicengineering2

Dynamic Engineering AS: Revolusjonerer oppdrettsnæringen med sitt Dynamic FishEye kontrollsystem

Artikkel
wimpel1

Effektivt produkt eliminerer kaldtrekk fra vinduer

Artikkel Wimpel er forhandler for Eltra AS - en varmelistprodusent som har utviklet kompakte varmelister som effektivt tar kaldraset fra vinduer i næringsbygg og private boliger. – Varmelistene stopper kaldraset...

    Kontaktinformasjon

    • Stene Staal Gjenvinning
    • E-post
    • Hjemmeside
    • Facebook
    • Telefon:
      69 34 25 88
    • Adresse:
      Borg Havnevei 16, 1630 Gamle Fredrikstad
    sigmund-eTgMFFzroGc-unsplash

    Digitale møter: Tips for nybegynnere

    Sagt ja til å holde dine første digitale møter? Tips om hvilken plattform, tekniske problemer & møteagenda finner du her.

    93909511-f1e9-468e-bcc8-216c5ed2a48ehttps-__unsplash.com_photos_3XQI4AjG36c

    Hvem har ansvaret for brannsikkerheten i borettslag og sameier?

    Ansvaret for brannsikkerheten i et borettslag eller sameie er delt mellom eieren av bygget og styret. Men beboere har også et ansvar. Her kan du lese mer.

    compare-fibre-e5sTz361Jzg-unsplash

    Farvel til tradisjonell leksehjelp?

    Da foreldregenerasjonen var ung og selv gikk på skolen, var det vanlig at far eller mor måtte hjelpe med leksene etter skoletid. Dette har fungert i flere tiår, men kan også føre til sosiale ulikheter.

    Arkiv