For Sandra Kilvær har kiropraktorfaget vært en selvsagt del av hennes oppvekst. Sammen med fetteren Ronny, driver hun én av landets eldste kiropraktorklinikk; Larvik Kiropraktorklinikk.
– Faren min var inspirasjonen til oss begge, han startet denne kiropraktorklinikken allerede i 1970. Etter å ha sett familiemedlemmer bli knekt opp gjennom årene, hadde vi lyst til å drive med dette vi også, ler Kilvær.
Samtidig som hun behandler en rekke vanlige rygg- og nakkeplager, er hun i tillegg nødt til å hanskes med de fordommer som den dag i dag fortsatt eksisterer om kiropraktoryrket.
– Kiropraktikk er en universitetsutdannelse. Det er en mastergrad med minst seks år til sammen. Vi er blitt vant til å forsvare oss, for folk lurer ofte på hva dette er og om det er farlig. Det har blitt bedre med årene, men det er fortsatt tilfeller hvor vi må forklare at vi er autorisert helsepersonell og ikke kvakksalvere, sier Kilvær med et oppgitt smil.
Da den første kiropraktoren kom til Norge i 1922, var det ingen som visste hva kiropraktikk var. Kilværs far gikk i bresjen for kiropraktikk tidlig på 70-tallet. Han hjalp til med forhandlinger da kiropraktikk ble autorisert i Norge og har reist med komitéer til universiteter og høyskoler rundt i verden for å godkjenne disse. Nå er han pensjonert, og neste generasjon har tatt over.
– Vi er veldig takknemlige for den jobben pionerne gjorde innen kiropraktikken. De siste årene har vi også kunnet sykmelde og henvise til spesialist/MR/RTG. Etter noen års prøveperiode på begynnelsen av 2000-tallet, der kiropraktorer begynte å sykemelde, viste det seg at antall sykedager for pasientene ble færre enn gjennomsnittlig hos kiropraktorer, og dermed ble ordningen innført i hele Norge. Vestfold var ett av de tre prøvefylkene den gangen.
De fleste norske kiropraktorer reiser til Danmark, England eller USA for å studere kiropraktikk. Kilvær forteller at på universitetet i Odense i Danmark er det vanlig praksis at lege- og kiropraktorstudenter studerer sammen de første to årene av studiene. Resultatet av dette blir et godt tverrfaglig samarbeid som gagner pasientene. Hun håper at Norge kan åpne opp for en lignende praksis i fremtiden, og at utdannelsen snart blir gjort tilgjengelig i Norge.
– Forskning viser klart og tydelig at hvis du har vært sykemeldt for muskel- og skjelettplager, så er det minst sjanse for tilbakefall i løpet av det neste året om du har gått til kiropraktor. Når vi behandler låsinger og spenninger i rygg og nakke, bringer det ofte med seg andre ting som folk blir bedre av, konstaterer Kilvær. Det er viktig å se på helheten og gi råd om bevegelse eller øvelser, arbeidsstillinger, riktig madrass osv. Noen ganger kan små endringer utgjøre en stor forskjell for helse og livskvalitet.
Flere bedrifter ser også verdien i å investere i kiropraktorbehandlinger for sine ansatte, spesielt i yrker der rygg- og nakkeproblemer står for mye av sykefraværet. En kiropraktor ser dessuten fort om det dreier seg om noe annet enn rygg- eller nakkeproblemer, da henviser de pasienten videre.
– Muskel- og skjelettplager utgjør en av Norges største samfunnsøkonomiske kostnader. Yngre folk får plager man ikke har sett så mye til før, som ofte skyldes dårlig holdning. Om du har barn som sitter mye med ansiktet ned mot nettbrett og mobil, prøv å få barnet til å endre stilling, oppfordrer kiropraktoren. Men helst ut for å hoppe og springe!
