Prikken på i-en, den siste, lille tilsetningen, som gjør at kundene føler at de har fått nettopp den egenarten de ville ha, påper Martin Orre og Jarle Malminn. Paret startet opp sammen for 14 år siden, holdt til på Bryne de første seks årene før de flyttet til Kleppe stasjon og bygde opp et helt nytt pølseri. Begge har mesterbrev, omsetningen har økt jevnt og trutt, og i dag har bedriften fem ansatte. Nettopp nærheten er viktig når du driver småskalabedrift, der kvalitet og smak betyr alt.
- Hos oss er det de samme persone som tar telefonen, som lager varene og som drar ut og leverer dem. Vi har hele linja og gjør alt selv. Dermed kan vi også tilpasse etter kundens ønske med en gang. Det må ikke gjennom mange ledd, og det er en stor fordel kontra det å være en stor bedrift. Hvis noen vil ha en unik servelatpølse, kan vi lage den, forklarer de.
I en liten bedrift får du gjerne også mer variert arbeid. Selv de som i sin tid ble omtalt som Jærens minste, leverte faktisk all maten til Madla-leiren og senere også til rekruttskolene. Der var det 1200 mann, og de skulle lage alt pålegget, husker Malminn.
–Det det går mest av fra oss i dag, er kjøttdeig, farse, bollefarse, biffdeig og dagligdagse ting. Men vi lager pølser, og akkurat nå er de grove pølsene trendy. Dessuten produserer vi egne pølser for forskjellige pølseboder, vi har «alt» av spekemat og håndlaget pålegg. Du lærer etter hvert hva som passer sammen. En pølse kan ikke være for mager, for da forsvinner mye av smaken. Vi er så heldige at vi har tre slakterier som ligger innenfor en radius av en halvtimes kjøring herfra, forteller han.
Når det gjelder kundemassen, går 70 prosent av omsetningen til butikkene. De resterende 30 leveres til hotell og cateringsselskap. Bedriften kjører selv ut hver morgen, og 80 prosent av det som kjøres ut, er faste bestillinger. Er det noe ekstra, pleier kundene å ringe. Malminn og Orre ser egentlig ingen grunn til å vokse mer. I en stor bedrift kan man miste oversikten. Paret brenner for faget sitt. Derfor vet de også viktigheten av å sørge for rekrutteringen, og i en årrekke har de vært lærlingebedrift.
- Men det er synd at så få elever søker seg til pølsefaget. De vet ikke hva de går glipp av!
